JEG

er sint.

Jeg er født.

Det var ikke min idé - jeg bad ikke om å komme hit.

Noen satte meg her - plutselig en dag våknet jeg og var til stede.



Nå driver jeg av gårde som en herreløs flåte.

Uten styrbart kompass.

Uten hørbare signaler.

Imidlertid. - jeg ser grønne hager og

mørke trær - som slengt utover.

jeg ser hvite veier og store vann langt ut - uten systemer.



Hvor lang kommer reisen til å bli?

Det vet jeg ikke.

Det vil døden bestemme.

Siste stasjon vil en gang vente.

Også på meg.

- Arild Nyquist





Motiv: Dette diktet handler om en jeg-person som møter livet uten å ville det. Han har ingen styring, og ingen rettning, inget system. Han vet likevel at døden vil komme.

Temaet: Temaet i diktet er vår reise gjennom livet, og hvordan man kan få noe ut av dette på best mulig måte. Ting behøver ikke alltid å være sjematisk riktig, og man behøver ikke vite alt hele tiden. Det er noe med det å bare la det som skjer skje, uten å stille spørsmålstegn ved alt hele tiden. Jeg tror også diktet er ment som å berolige menneskene som er så redd for det ukjente. Dette er det som er naturlig! Man skal ikke vite alt, og styre alt. Noen ganger må man bare godta at ting ikke alltid er helt perfekte. Det skjer alle, også meg.



Komposisjon: Arild Nyquist har bygd opp diktet sitt, litt slik som vårt liv er bygd opp. Vi våkner til en verden som vi ikke har noen som helst forutsetning for å forstå, og dette kan virke skremmende og frustrerende for mange. På midten, i ungdomstiden og midtlivet, er den mest rotete og meningsløse tiden av livet. Der man ikke har noen mål og mening, og ingen gitt rettning. På slutten av livet, går vi inn i en mer ressignert tilstand, fordi vi vet at tiden snart er inne.

Starten av diktet begynner med et ord "Jeg" som også er tittelen. Dette kan symbolisere en myk start på livert, som man er forberedt på. deretter blir setningene lengre og lengre, intil de på slutten begynner å bli kortere. Den siste setningen "Også på meg." kan symbolisere at man har en annelse om når man vil bli hentet, men at man ikke vet akkuratt når. Derfor har han brukt en forholdsvis brå slutt.

Jeg synes dette er et veldig søtt dikt, som kan ha flere nivåer av forståelse. Derfor passer dette diktet til mange aldersgrupper, og er aktuelt før, nå og fremover.

På blidet ser vi Arild Nyquist, og dette er hentet fra:
http://www.newmoon.no/portrett/source/image/arild_nyquist.jpg

Leselogg 18.12.09

Jarle er på en kirkegård i Oslo, det regner. Det er ingen der, men Helge ba han komme. Ved et hvitt kapell, litt på siden, står en klynge med trær. Mellom trærne ligger Helge. Han ser ut som en forpint, alkoholisert mann. Det er noe alvorlig galt med vennen. Han har det ikke bra. Hvorfor oppdager alltid Jarle at noe er galt når det er for seint? Hva er det som har skjedd med den Helge som han har kjent så lenge? Hvor har det blitt av Helge Ombo?

Helge har store, opprivende problemer, som jeg her velger å ikke si noe mer om, i fare for å avsløre hele bokas innhold. Men nok en gang blir jeg iritert over Jarle. At det går ann å være så død i hjernen? Han klarer ikke å se forbi sin egen nesetipp, og det er utrolig frustrerende!!! Nå er det enda en person som må lide for Jarles egoisme. ( I første bok var det venner og familie, i andre bok var det moren og faren, og i tredje var det Charlotte Isabel) Kan Jarle virkelig ALDRI forbedre seg??


På blidet ser vi Arthur Berning i rollen som Helge Ombo i filmen " Mannen som elsket Yngve", som er basert på den første boken om Jarle Klepp.
Bildet er hentet fra; http://imag3.custompublish.com/getfile.php/646421.1093.aaxard/arthur_berning.jpg?return=www.filmfeber.no

Leselogg 11.12.09

Vi fortsetter der vi slapp, hvor Jarle og tre venner har tatt med seg Büllent, en Tyrker i klassen, på sykkeltur i skogen. Lederen i treerbanden bestemmer at Büllent skal løpe med bind for øynene på tid. Alt virker fredig helt til Büllent kommer tilbake. Da begynner de tre guttene å slå Büllent. Man blir overasket når Jarle også slår...

Jarle løper ut av konsertområdet på jakt etter datteren Lotte. Han skal løpe helt til Grünerløkka. Men han finner ut at han ikke er sprek nok. Han stanser i en del av Oslo der flesteparten av innbyggerne er innvandrere. Jarle står og forbanner seg over at han lar tanker om at disse menneskene være voldelige. Han som er medlem av SOS rasisme, og alt! Etter hvert finner han ut at en gruppe menn som han først så på som truende, egentlig er taxi- sjåfører, og bare vil at han skal kjøre med dem og ingen andre. Han blir kjørt til datteren som ikke slipper han inn. Han klarer å bryte seg inn i leiligheten like vel.
Det er i slike situasjoner hvor man blir irritert over at Jarle er så dum, siden han bryter seg inn i leiligheten. Dette er meget irriterende, og dumdristig. Han tenker ikke alltid så langt, og det er utrolig frustrerende!! Lesetiden slutter med at Helge ringer Jarle og ber han møte ham på en kirkegård. Helge gråter, noe han aldri gjør...

På bildet ser vi en gate i Grünerløkka, som jeg synes passet til dette leserutdraget. Bildet er hentet fra: http://traveladventures.org/continents/europe/images/grunerlokka06.jpg

Leselogg 04.12.09

Jarle bobler av sinne. Han kan ikke skjønne at hans datter har tatt et så dumt valg. Velge bort utdannelsen og alt arbeidet for utendørssex og revy. Han koker. Han undrer seg over hva hun forventer. At Jarle bare skal flytte til Afrika og sitte barnevakt med bongotrommer i fanget? Det går bare ikke. Men Jarle har en jobb å gjøre. han må skrive anmeldelsen på The Smiths comeback. Men han klarer ikke konsentrere seg. Han må skrive den nå! Det svartner for Jarle når han ser datteren sin, Charlotte Isabel Klepp Hansen, oppe på skuldrene til Pixley. Hun kan umulig ha truse på seg, for den er blitt revet av tidligere på kvelden. Hun sitter der på skuldrene hans uten truse! Jarle baner seg vei gjennom folkemengden og drar datteren ned av skuldrene til Pixley. Hun faller på bakken og slår seg. Jarle roper etter henne, men hun løper sin vei, skrekkslagen. Jarle ber Hasse skrive anmeldelsen for han...


I det neste kapitlet i boka møter vi Jarle som 10- åring. Klassen hans skal få en ny gutt. Han er fra Tyrkia, og er den første innvandreren Jarle har sett. Han bestemmer seg for at han skal bli ordentlig kjent med denne gutten. Senere på året ber Jarle gutten ut på sykkeltur med tre andre av Jarle's kamerater. De skal sykle en tur i skogen. Lesingen sluttet da sjefen i Jarle- gjengen bestemte hvilken skog de skulle sykle i, noe Jarle ble ubekvem over...

Forfatteren bruker dette tilbakeblikket bevist, for å få leseren til å sette seg inn i Jarles situasjon. Han vokste opp i oljebyen Stavanger, der den første innvandreren kom da Jarle var 10 år. I dagens samfunn er vi vandt med flerkulturelle mennesker, men da Jarle var liten, var dette noe nytt. Jarle synes det er vanskelig å vite hvordan han skal forholde seg til disse menneskene, og når han finner ut at hans sekstenårige jente er sammen med en afrikansk mann, blir han veldig i tvil om hvordan han skal oppføre seg. Jeg tror også forfatteren vil vise at selv om man ikke er rasistiske, kan selv den beste mann bli redd for det som er annerledes når det går ut over ens egne barn.





Her ser vi omslaget til boka, og bildet er hentet fra:
http://bokogsamfun.no/wp-content/uploads//2009/06/renberg-pixely-mapogo.jpg