JEG

er sint.

Jeg er født.

Det var ikke min idé - jeg bad ikke om å komme hit.

Noen satte meg her - plutselig en dag våknet jeg og var til stede.



Nå driver jeg av gårde som en herreløs flåte.

Uten styrbart kompass.

Uten hørbare signaler.

Imidlertid. - jeg ser grønne hager og

mørke trær - som slengt utover.

jeg ser hvite veier og store vann langt ut - uten systemer.



Hvor lang kommer reisen til å bli?

Det vet jeg ikke.

Det vil døden bestemme.

Siste stasjon vil en gang vente.

Også på meg.

- Arild Nyquist





Motiv: Dette diktet handler om en jeg-person som møter livet uten å ville det. Han har ingen styring, og ingen rettning, inget system. Han vet likevel at døden vil komme.

Temaet: Temaet i diktet er vår reise gjennom livet, og hvordan man kan få noe ut av dette på best mulig måte. Ting behøver ikke alltid å være sjematisk riktig, og man behøver ikke vite alt hele tiden. Det er noe med det å bare la det som skjer skje, uten å stille spørsmålstegn ved alt hele tiden. Jeg tror også diktet er ment som å berolige menneskene som er så redd for det ukjente. Dette er det som er naturlig! Man skal ikke vite alt, og styre alt. Noen ganger må man bare godta at ting ikke alltid er helt perfekte. Det skjer alle, også meg.



Komposisjon: Arild Nyquist har bygd opp diktet sitt, litt slik som vårt liv er bygd opp. Vi våkner til en verden som vi ikke har noen som helst forutsetning for å forstå, og dette kan virke skremmende og frustrerende for mange. På midten, i ungdomstiden og midtlivet, er den mest rotete og meningsløse tiden av livet. Der man ikke har noen mål og mening, og ingen gitt rettning. På slutten av livet, går vi inn i en mer ressignert tilstand, fordi vi vet at tiden snart er inne.

Starten av diktet begynner med et ord "Jeg" som også er tittelen. Dette kan symbolisere en myk start på livert, som man er forberedt på. deretter blir setningene lengre og lengre, intil de på slutten begynner å bli kortere. Den siste setningen "Også på meg." kan symbolisere at man har en annelse om når man vil bli hentet, men at man ikke vet akkuratt når. Derfor har han brukt en forholdsvis brå slutt.

Jeg synes dette er et veldig søtt dikt, som kan ha flere nivåer av forståelse. Derfor passer dette diktet til mange aldersgrupper, og er aktuelt før, nå og fremover.

På blidet ser vi Arild Nyquist, og dette er hentet fra:
http://www.newmoon.no/portrett/source/image/arild_nyquist.jpg

Leselogg 18.12.09

Jarle er på en kirkegård i Oslo, det regner. Det er ingen der, men Helge ba han komme. Ved et hvitt kapell, litt på siden, står en klynge med trær. Mellom trærne ligger Helge. Han ser ut som en forpint, alkoholisert mann. Det er noe alvorlig galt med vennen. Han har det ikke bra. Hvorfor oppdager alltid Jarle at noe er galt når det er for seint? Hva er det som har skjedd med den Helge som han har kjent så lenge? Hvor har det blitt av Helge Ombo?

Helge har store, opprivende problemer, som jeg her velger å ikke si noe mer om, i fare for å avsløre hele bokas innhold. Men nok en gang blir jeg iritert over Jarle. At det går ann å være så død i hjernen? Han klarer ikke å se forbi sin egen nesetipp, og det er utrolig frustrerende!!! Nå er det enda en person som må lide for Jarles egoisme. ( I første bok var det venner og familie, i andre bok var det moren og faren, og i tredje var det Charlotte Isabel) Kan Jarle virkelig ALDRI forbedre seg??


På blidet ser vi Arthur Berning i rollen som Helge Ombo i filmen " Mannen som elsket Yngve", som er basert på den første boken om Jarle Klepp.
Bildet er hentet fra; http://imag3.custompublish.com/getfile.php/646421.1093.aaxard/arthur_berning.jpg?return=www.filmfeber.no

Leselogg 11.12.09

Vi fortsetter der vi slapp, hvor Jarle og tre venner har tatt med seg Büllent, en Tyrker i klassen, på sykkeltur i skogen. Lederen i treerbanden bestemmer at Büllent skal løpe med bind for øynene på tid. Alt virker fredig helt til Büllent kommer tilbake. Da begynner de tre guttene å slå Büllent. Man blir overasket når Jarle også slår...

Jarle løper ut av konsertområdet på jakt etter datteren Lotte. Han skal løpe helt til Grünerløkka. Men han finner ut at han ikke er sprek nok. Han stanser i en del av Oslo der flesteparten av innbyggerne er innvandrere. Jarle står og forbanner seg over at han lar tanker om at disse menneskene være voldelige. Han som er medlem av SOS rasisme, og alt! Etter hvert finner han ut at en gruppe menn som han først så på som truende, egentlig er taxi- sjåfører, og bare vil at han skal kjøre med dem og ingen andre. Han blir kjørt til datteren som ikke slipper han inn. Han klarer å bryte seg inn i leiligheten like vel.
Det er i slike situasjoner hvor man blir irritert over at Jarle er så dum, siden han bryter seg inn i leiligheten. Dette er meget irriterende, og dumdristig. Han tenker ikke alltid så langt, og det er utrolig frustrerende!! Lesetiden slutter med at Helge ringer Jarle og ber han møte ham på en kirkegård. Helge gråter, noe han aldri gjør...

På bildet ser vi en gate i Grünerløkka, som jeg synes passet til dette leserutdraget. Bildet er hentet fra: http://traveladventures.org/continents/europe/images/grunerlokka06.jpg

Leselogg 04.12.09

Jarle bobler av sinne. Han kan ikke skjønne at hans datter har tatt et så dumt valg. Velge bort utdannelsen og alt arbeidet for utendørssex og revy. Han koker. Han undrer seg over hva hun forventer. At Jarle bare skal flytte til Afrika og sitte barnevakt med bongotrommer i fanget? Det går bare ikke. Men Jarle har en jobb å gjøre. han må skrive anmeldelsen på The Smiths comeback. Men han klarer ikke konsentrere seg. Han må skrive den nå! Det svartner for Jarle når han ser datteren sin, Charlotte Isabel Klepp Hansen, oppe på skuldrene til Pixley. Hun kan umulig ha truse på seg, for den er blitt revet av tidligere på kvelden. Hun sitter der på skuldrene hans uten truse! Jarle baner seg vei gjennom folkemengden og drar datteren ned av skuldrene til Pixley. Hun faller på bakken og slår seg. Jarle roper etter henne, men hun løper sin vei, skrekkslagen. Jarle ber Hasse skrive anmeldelsen for han...


I det neste kapitlet i boka møter vi Jarle som 10- åring. Klassen hans skal få en ny gutt. Han er fra Tyrkia, og er den første innvandreren Jarle har sett. Han bestemmer seg for at han skal bli ordentlig kjent med denne gutten. Senere på året ber Jarle gutten ut på sykkeltur med tre andre av Jarle's kamerater. De skal sykle en tur i skogen. Lesingen sluttet da sjefen i Jarle- gjengen bestemte hvilken skog de skulle sykle i, noe Jarle ble ubekvem over...

Forfatteren bruker dette tilbakeblikket bevist, for å få leseren til å sette seg inn i Jarles situasjon. Han vokste opp i oljebyen Stavanger, der den første innvandreren kom da Jarle var 10 år. I dagens samfunn er vi vandt med flerkulturelle mennesker, men da Jarle var liten, var dette noe nytt. Jarle synes det er vanskelig å vite hvordan han skal forholde seg til disse menneskene, og når han finner ut at hans sekstenårige jente er sammen med en afrikansk mann, blir han veldig i tvil om hvordan han skal oppføre seg. Jeg tror også forfatteren vil vise at selv om man ikke er rasistiske, kan selv den beste mann bli redd for det som er annerledes når det går ut over ens egne barn.





Her ser vi omslaget til boka, og bildet er hentet fra:
http://bokogsamfun.no/wp-content/uploads//2009/06/renberg-pixely-mapogo.jpg

Leselogg 27.11.09

Hva skal man gjøre når man som 35-år gammel far ser sin snart 17- år gamle datter ha seg med en høy afrikaner? Dette er noe Jarle funderer mye på i denne delen av boka. Hvordan skal man gripe inn? Hvordan skal man reagere når datteren senere kommer og hilser på deg? Ja, til og med presenterer sin kjæreste for ham?

Jeg synes, som alltid, at Tore Renberg skriver veldig bra. Han er kjempeflink med skildringer av følelser og fortvilelse. Han viser innsikt i hvordan menneskehjernen fungerer, og hvordan vi jobber i svært krevende og stressende situasjoner. Samtidig som han klarer å gi en følelse av håpløshet, klarer vi å se lyset i situasjonen. Han skriver lett humoristisk til tider, noe som gjør det spennende å lese videre. Jeg synes ikke det er mange forfattere som klarer å skrive om noe så vanskelig og tungt, og likevel få leseren til å ønske og lese videre. Mange forfattere har det med å drepe lesegleden i en slik skildring, men Renberg gjør bare boka mer levende.

Jarle er som alltid trukket mellom tradisjoner. Han har vanskelig for å innfinne seg med sosiale regler og forventninger med det å være far. Han vet ikke hva som er forventet av han å gjøre i en slik situasjon. Han ser den som temmelig håpløs. Det ender med at han løper sin vei. Han takler det ikke. Lotte roper etter ham. Først later han som om han ikke hører. Til slutt må han likevel reagere. Han kommer opp med en dårlig unskyldning om at han må på toalettet. Når han kommer ut igjen, blir han pressentert for kjæresten til datteren: Pixley Mapogo...

Leselogg 20.11.09

Da Jarle kommer ut fra toalettene, ser han et par som elsker i en forlatt Sony Ericsson- stand. Mannen er forholdsvis ung, og sjokoladebrun. Jenta, for hun kan ikke være mer enn det, er melkehvit i huden. Først tror Jarle dette er en voldtekt, men kaster det snart fra seg. Senere kjenner han igjen jenta, det er hans datter. Charlotte Isabel Klepp Hansen bli tatt bakfra av en aferikansk mann, en ung man. datteren hans, Lotte, har ikke en gang fylt 17 år. Han blir forferdet. Hva skal han gjøre? Gripe inn? I så fall, hvordan presentere seg for de elskende? Hvordan kan de gjøre dette midt på konserten?

Han tenker tilbake på sin tur til Praha med sin kjæreste Marit. Jarle var 19 år. Han går i dusjen og ser en gutt, Tobias, fra München. Jarle har problemer med å snu seg mot gutten, men når han gjør det, blir han forlegen av guttens store underliv.

Jeg tror dette tilbakeblikket skal fortelle noe om hva norske jenter blir så betatt av i utenlandske menn. Jarle har vanskeligheter med å respektere at datteren har en mørkhudet kjæreste.

Leselogg 19.11.09

Jarle må på do. Han klarer ikke holde seg lengre. Han løper mot doene, og mens han tømmer seg, begynner konserten. Han må forte seg, han vil se dette!
Tidligere i kapitlet hører vi om Jarle's jobb i redaksjonen i en avis i Stavanger. Vi får informasjon om hvordan redaksjonen er bygd opp, og hva som skjer når en artikkel til avisa blir til.

Når han kommer ut av toalettene, tenker han dette: "Alle fedre har jordens vakreste døtre"

Til slutt vil jeg ta med dette lille utdraget fra boka som forteller om redaksjonen til Stavanger Aftenblad.

"Han var ikke sikker.
Og minst like usikker var han på desken, denne flaggermusen. Den våknet om nettene, blind og fryktingytende utførte den sine ubegripelige handlinger, og forsvant om dagen. Jarle hadde, etter halvannen måned som vikar i Stavanger Aftenblad, kommet til å mene at de spm til enhver ulik tid skjulte seg bak betegnelsen desken, var de som var sjefredaktører i Stavanger Aftenblad, hadde han kommet fram til."
(side 43)

Leselogg

Vi møter Jarle Klepp som 35- årig konsertanmelder fra Stavanger. Han skal anmelde en konsert av the Smiths, som endelig er gjenforent. De spiller på Øya- festivalen i Oslo, i 2007. Jarle er på konserten sammen med sin barndomsvenn Helge Ombo, og Hasse Ognatun som Jarle har kjent i nærmere 10 år. Helge har, som vanlig, sterke meninger om konserten, og krangler med Hasse.

Hasse Ognatun er gift med Hilde, og de bor sammen i Oslo. Gjennom tilbakeblikk, som starter ved at Hasse ser søsteren Ine på konserten, får vi et innblikk i hans bekymringer over søsterens manglene sperrer innen sex- livet. Han er også irritert over at hun måtte flytte til Oslo. Jeg tror dette tilbakeblikket skal forklare eller forberede oss på noe som kommer senere i historien.
Her er et lite utdrag fra starten av boka, fra Øya- festivalen:

"Langt framme i folkemengden, i nærheten av venner og bekjente, sto en av dem som tok dette bunnløst alvorlig. han var 1,73, han hadde akkurat fylt 35 år. (...) Den relativt unge mannen hadde en notatblokk i venstre hånd og en penn i den høyre, på ryggen hang en computerbag, han var på tjenestereise fra provinsen og erkjennelsesferd i sitt eget liv, han hadde store ambisjoner, og han het Jarle Klepp. "

Jeg synes Tore Renberg er flink til å presentere sin hovedperson, og jeg har et inntrykk, også fra de forrige bøkene, at han liker å presentere dem på denne måten. På veldig få ord får vi et inntrykk av stemningen, og av hvordan personene har det for øyeblikket.

På blidet ser vi forfatteren Tore Renberg. Bildet er hentet fra:
http://www.oktober.no/var/ezwebin_site/storage/images/forfattere/norske/renberg_tore/1793-14-nor-NO/renberg_tore.jpg

Pixley Mapogo

Pixley Mapogo er den nyeste boka i Tore Renbergs serie om Jarle Klepp.
Denne boka er nummer fire i serien, og ble utgitt i 2009. Boka har 212 sider, og handler om Jarle som 35- åring.

Jeg valgte denne boka fordi jeg tidligere har lest "Kompani Orheim", som er den andre boka i serien, og "Charlotte Isabel Hansen", som er den tredje. Tidligere har jeg også sett filmen "Mannen som elsket Yngve" som er basert på den første boka om Jarle. Det var denne filmen som først fikk meg interessert i bøkene.

Når man følger en karakter gjennom en serie, vil man jo vite hva som skjer videre med personen. Jeg synes også at Tore Renberg skriver på en god og levende måte, så jeg gleder meg til å lese videre om Jarle Klepp!

På bildet ser vi Rolf Kristian Larsen i rollen som Jarle Klepp fra filmen " Mannen som elsket Yngve", som ble filmatisert i 2008. Bildet er hentet fra: http://pub.tv2.no/multimedia/na/archive/00545/Mannen_som_elsket_Y_545420p.jpg