Modernismen

Modernismen var en periode fra 1890 og frem til i dag. På slutten av 1800-tallet ble samfunnet preget av en stor samfunnsutvikling. Nyvinninger innen vitenskap, teknologi og medier, samt økende globalisering gjorde at mange følte seg fremmede i egne liv. De var redde og engstelige for den voldsomme og raske utviklingen. Dette kunne en også merke i litteraturen og kunsten. De utrykte skepsis, angst og pessimisme overfor samfunnsutviklingen. Mange ga utrykk for en følelse av hjemløshet og fremmedgjørelse, og skepsis mot datidens kalde og kaotiske verden. Dette førte til et radikalt brudd med alle gamle uttrykksformer.

Modernismen preges derfor av eksperimentelle sjangere, teknikker og språk. Målet var å finne uttrykk for noe menneskene ikke hadde følt eller opplevd før. Den amerikanske lyrikeren Ezra Pound oppsummerte denne tankemåten i setningen "Make it new!"

Samtidig brøt det ut en annen retning innen literaturen. Disse kan samles under fellesbetegnelsen tradisjonalistene. Dette var kunstnere og forfattere som ønsket å videreføre de gamle ideene og

verdiene. De ønsket at kunsten skulle være begripelog og figurativt, at argumentasjonen skulle bygge på fornuften og logikken og at musikken skulle være melodiøs og harmonisk.

Motpolen var modernistene som ville at kunsten skulle utfordre våre oppfatninger og meninger om samfunnet og følelsene våre. De ønsket at kunsten gjerne skulle være direkte, nærgående og ubehagelig og dermed vekke følelser, intuisjon og meddikterevne.

En annen retning som utviklet seg, var postmodernismen, som typisk sier "ja takk, begge deler." De blandet nytt og gammelt, seriøst og populært. Metodisk var de likest modernistene i deres eksperimentelle fremgangsmåte.

Europa går i starten av 1900-tallet inn i en vanskelig tid. Første verdenskrig og mellomkrigstida fører til at flere og flere kjenner seg igjen i følelsene til modernistene. Fremedgjøring og skepsis til storsamfunnet utvikler seg, og krigen gjør mange redde. Andre verdenskrig, den kalde krigen og de vanskelige økonomiske tidene gjør pessimismen mer akseptabel.

Senere forskning har vist at selv om denne perioden kalles modernismen, var det bøker med de realistiske tradisjonene de som ble mest lest. Dette er nok et eksempel på at periodene er sammensatte og glir over i hverandre. Derfor er det gjerne vanskelig å sette tydelige skiller mellom periodene.

"Skrik" av Edvard Munch er kanskje det mest kjente, norske maleriet. Det ble malt i 1893, og er et tydelig ekspresjonistisk maleri. Ekspresjonismen og også symbolismen var viktige bidragsytere til modernismen, der målet var å vise menneskets indre, ikke kun male naturtro slik impresjonistene gjorde.